Nå som vi har bodd her i Senegal i omtrent tre måneder, har vi blitt ganske kjent med kulturen og er kommet mer på innsiden. Noe er likt med kulturen i Norge, men mye er annerledes. En del ting er positivt, men en god del er ikke fullt så positivt for å si det mildt. På hver teamsamling vi har med mentoren vår, får vi alltid vite mye nytt om verdier og normer i kulturen. Etter teamsamlingen i går kveld, ble jeg virkelig klar over hvor mye av verdiene som krasjer med hverandre, og fikk et stort behov for å dele noen av dem:

En stor del av kulturen er at en stoler mye på hverandre. Som jeg har nevnt før, ble jeg positivt overrakset første gang jeg så at folk stoler så mye på hverandre når det gjelder å få penger tilbake, når selgerne ikke har det konkret beløpet til å gi tilbake. Da springer de fort til noen for å veksle, selv om de alt har gitt varen til kunden og når kunden ikke har gitt fra seg noen penger enda. Jeg ble helt satt ut da vi var på stranden for noen dager siden, der en mann solgte oss noe, men måtte gå for å veksle med noen, og forlot alt han hadde. Han gikk bort fra vårt åsyn, for så å veksle. Det var snakk om en hel bagg full av suvenirsaker han forlot, i tillegg til at han hadde utstilt mange av tingene. Helt utrolig! Senegalesere ser på seg selv på som en stor familie, er veldig hjelpsomme og deler mye med hverandre. Alle hjelper og deler med alle, uansett om en kjenner hverandre eller ikke. For noen dager siden, møtte Vildene, en vi bor hos, på noen talibègutter som tigget. De hadde brød i hånden som de hadde fått av noen. Talibègutter er noen av de fattigste i Senegal og har omtrent ingenting. Familien til disse guttene har ikke råd til å betale for koranundervisningen, så guttene tigger for Marabouten som sender dem ut for å tigge. Vildene sa til guttene: Jeg er så sulten, bare for å se hvordan de reagerer. Den ene gutten sa: Du kan få brødet mitt hvis du vil. Vildene svarte: Men skal ikke du ha noe å spise? Gutten sa: Men jeg har noen mandariner her som jeg kan spise!!!!!! Det er visst lettere å gi når en har lite, enn når en har mye. Jeg ble også veldig overrakset da jeg en gang gav en tyggis i kirken til en av guttene fra senteret. Det var ingen av de andre guttene som så at han fikk, men likevel delte han tyggisen, og gav den andre halvdelen til en gutt som satt rett foran ham. Jeg ble fullstendig overrasket. Kontrasten er så stor fra Norge, at det ikke er ord for det.

Men så kommer det store…….. Denne delen av kulturen høres jo veldig flott ut, og denne delen er virkelig flott. Men stjeling er noe av det mest vesentlige i kulturen. Barn blir vokst opp med stjeling fra de er små, og lærer som regel ikke at det er noe galt med det. Mange senegalesere forstår det ikke en gang når en forteller at det er galt å stjele, selv om det faktisk står i loven. Nesten alle stjeler, så her brytes det kraftig med prinsippet med å dele med hverandre og stole på at folk ikke stjeler. Dette er et krasj jeg ikke helt forstår meg på. Jeg blir heller ikke helt klok på hva folk egentlig synes om hvite og kristne her. Det er mange menn som gang på gang prøver å få et napp på en av oss jenter. Jeg har helt klart forstått at mange menn bare tenker på penger og sex når de vil ha en hvit jente. Men dette krasjer voldsomt med religionen deres islam. Og i tillegg, hvordan kan de ha lyst på en hvit jente, når hun garantert ikke er en muslim? Og dessuten, sist sommer ble syv evangeliske kirker brent ned her i Dakar av tusenvis av muslimske menn, for å få stopp av vekst av kristendommen og slutt på gudstjenester. Mange ble brent opp og hardt såret, fordi mennene stod klare for å angripe i ring rundt kirkene mens folkene prøvde å rømme fra flammene. Ja, hva skal en egentlig tenke om dette?