Vi har det fortsatt veldig fint i Senegal, men den politiske situasjonen er litt spent. Vi håper inderlig at vi kan være i Senegal hele oppholdet og ikke reise hjem til Norge tidligere. Vi bor et stykke unna sentrum, og det er dermed ganske trygt der vi bor. Det eneste er at vi må være innestengt i huset for en periode under urolighetene, men satser på at vi klarer oss godt.

For noen dager siden besøkte vi den rosa sjøen, som virkelig er rosa, den eneste plassen på jord. Det er faktisk en plante som gjør at vannet blir den fargen. Vi fikk også muligheten til å ri på kameler, noe som var helt topp! I går var vi på en forestilling i Dakar Academy, den amerikanske privatskolen hvor de fleste misjonærbarn går. Det var hovedsakelig avgangselevene som opprådde, og det var en veldig kjekk og hyggelig aften. Samtidig uvant med å se så mange hvite mennesker på et sted. Vi var også på trommekurs i går, og syntes det var veldig kjekt.

Det har blitt en tradisjon at vi alltid møter guttene, spesielt de minste på senteret, på stranden etter kirken. Det har alltid vært en stor glede, både for oss og for dem. Men de siste gangene, og spesielt sist gang, utviklet det hele seg ganske negativt. For vi har blitt veldig godt kjent med noen av guttene, så godt at noen blir sinte på oss når de ikke får viljen sin. Sist gang førte dette til en veldig uhyggelig stund. Vi tar det som et komplement at guttene føler seg så trygge på oss og at de tørr å være seg selv. Vi vet generelt sett at mennesker som oftest tørr å krangle med dem de kjenner godt. Guttene krangler bare med oss, ikke med de andre voksne som jobber på senteret. Men vi vet også at det ikke kan fortsette slik, for det ble skikkelig dårlig stemning på stranden sist gang. Sist bibel - og bønnegruppe, var det en gutt som ville skrive i notatblokken min under andakten. Jeg sa pent nei. Gutten var sint på meg i hele to dager p.g.a. dette. Det er bare ett eksempel av et uendelig antall. Vi har nå gitt beskjed om dette til dem vi bor hos og de vil ta det opp. Men vi har det ellers veldig godt sammen og det er flott at vi kan være så mye sammen.

Bønneemner:

• at vi kan være i Senegal hele oppholdet og at urolighetene ikke blir for store.
• at ikke flere barn blir ofret. (siden animisme er en dominerende religion, har Marbouter sagt at mennesker må ofres nå i denne politiske situasjonen for at det skal bli fred. Flere har blitt drept på en rituell måte og skåret i flere biter, og håper inderlig at det ikke blir et større antall)
• at senteret vil få økonomisk støtte og kunne fortsette. (slik situasjonen er nå, kan senteret bare fortsette noen måneder til) 

Hvordan hver enkelt har det:

• Maria: Har det fint. Tiden går litt for fort nå på slutten.
• Annbjørg: Har det fint, og nyter dagene.
• Sara Louise: Har det fint. Er glad for det enorme jeg har lært og opplevd.