Etter tre uker i Senegal har vi oppdaget at nordmenn og senegalesere ikke er helt like på absolutt alle områder. La oss nevne noen av ulikhetene:

1. Er du jente i Senegal og skal utenfor husets fire vegger, er det veldig viktig å dekke til alt som heter knær (og over, det holder faktisk ikke med knebeskyttere). Hvis ikke vil folk tro du er litt lett på tråden.

2. Nordmenn er generelt opptatt av å være presis. Her er det helt andre boller. Det er ikke så nøye når ting skjer, så lenge det skjer. Et eksempel som illustrerer dette er når vi skulle ta mål til kjolene vi skal bruke i bryllupet. Vi fikk beskjed om å møte opp klokken 11.00. Og pliktoppfyllende som vi er, gjorde vi dette. For å si det sånn- målene ble tatt klokken 15.00.  

3. Her er det null kleinhet. Eller, mange har ikke evnen til å oppfatte kleinheten. Vi satt å så på en fotballkamp i gata. I pausen kom en kontaktsøkende målvakt bort for å slå av en prat. Etter få sekunder skjønte vi at vi ikke snakket samme språk, men det hindret han ikke i å slå  seg ned og forsøke å kommunisere. Dette endte med 10 minutters stillhet, der vi satt å så på hverandre. I Norge ville denne personen mest sannsynlig gått, men som sagt, her er det null kleinhet.

4. Kviser er et ukjent fenomen her nede. Tar du deg en tur til Senegal med ei kvise eller to, risikerer du å få spørsmål om du har blitt stukket av mygg i ansiktet.(Ja, vi har faktisk opplevd dette)

5. I Norge er vi vant til å se folk inn i øynene når vi snakker med de, det viser at vi er interessert. Her er det nok en gang andre boller. I Senegal blir det nemlig sett på som veldig uhøflig å se en person for lenge inn i øynene.

6. Her bruker ingen kort. Det går i kontanter for alle penga!

7. Lederstilen her er ganske annerledes enn hva vi er vant med. Noen eksempler på dette: når det skal velges lag i for eksempel fotball, er de ikke redd for å bruke førstevelger. Vi er vant til å tenke at dette ikke er pedagogisk riktig, da de «dårligste» blir stående igjen til slutt. Dette ser de ikke ut til å tenke på her. Eksempel nummer to: dersom en person gir feil svar på spørsmål eller gjør en ting feil, får han høre det. Vi er gjerne vant til at lærere oppmuntrer elevene til å prøve igjen, mens her ligger det mer i kjeftegata.  

8. Vi har til gode å finne en taxi med fungerende speedometer.  

9. Folk blir kjempelang i maska når de finner ut at vi hverken kan fransk eller wolof. Og når vi sier «Je ne parle pas francais»(Jeg snakker ikke fransk) eller «Je ne sais pas» (Jeg forstår ikke) når de snakker til oss på fransk, blir mange kjempeforvirra og prøver å overtale oss om at vi kan snakke fransk, fordi vi kan fortelle de at vi ikke kan snakke fransk og ikke forstår noe, på fransk.

10. Det blir sett på som veldig uhøflig dersom du ikke sier «Bonjour! Ca va?» når du begynner en samtale. Vi har lenge lurt på hvorfor mange av taxisjøførene er så sinna. Nå tror vi at vi har funnet løsningen. Begynner du turen med en aldri så liten «Bonjour» kan turen bli riktig så trivelig.

11. «Ta deg en pinne» Vi lurte lenge på hvorfor folk gikk rundt med pinner i munnen. Heldigvis møtte vi på en snakkesalig mann som gledelig fortalte oss hvorfor. Han kunne informere om at de har droppet tannkosten til fordel for pinnen.